Category archive

Debatt

På tide med gravøl for begravelser på statens bekostning?

I år er det hundre år siden stemmerettsforkjemperen Gina Krog som første kvinne ble gravlagt på statens bekostning.  Hun ble dermed ei foregangskvinne i døden som i livet. Før henne hadde fjorten menn blitt gitt denne æresbevisningen. En av femten er ikke god kjønnsfordeling, men Krog var jo bare starten, og det går seg jo … Les mer

To skritt tilbake og ett skritt fram i kulturminnevernet?

Av: Morten Haave. Ved at en industribygning rives, vil et industrikulturminne gå tapt. Rådmannen mener at forslaget vil bidra til at området totalt oppgraderes og smiebygningen vil kunne gjøres mer kjent og tilgjengelig ved at det reguleres til bevaring, museum. Slik konkluderte saksbehandleren i sak 007 som ble lagt fram for Bærum kommunestyre i 2010. … Les mer

Historielaust i sør

Av: Øystein Lydik Idsø Viken. Risør historie skal skrivast. Det er eit storverk: 6 millionar ligg i potten og bystyret har nytta 100 000 på eit større forprosjekt som skulle sikra solid fagleg grunn. 23 svært kompetente historikarar søkte, og éin kjendis. Ein treng ikkje vera ovleg svartsynt for å sjå for seg korleis det … Les mer

Om en frosk og en firfoting i en by Erling Sandmo ikke klarte å finne på noe kart

Av: Anne Minken. I innledningskapittelet til boka Tid for historie bruker Erling Sandmo en svensk reiseskildring fra 1667 som utgangspunkt for å presentere hvordan historikere arbeider. Sandmo har funnet en tekst han synes er veldig merkelig. Det er svensken Nils Mattsson Kiöping som skildrer et besøk i et kloster i en by som kalles Piplipatan. … Les mer

Dag Solstad som slektsforsker

Slektshistoisk lesning av: Dag Sostad, Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896  Av: Anne Minken. Som historiker med minoritets- og innvandringshistorie som hovedfelt har jeg arbeidet en del med slektsundersøkelser. Jeg har sittet lange dager og gravd i kirkebøker og folketellinger. Og jeg har også hatt nytte av slektsforskningsarbeidene til mange glade amatører. … Les mer

Skrivemåten og den frie viljen – namn på gardar og gardsbruk

Av: Ivar Teigum. Denne teksten skal handle om namn, ikkje føre- eller etternamn på personar med det rettsvernet som finst for dei, men om namn på gard og grend. Den gjeldande lova om stadnamn som mellom anna regulerer skrivemåten i offentleg samanheng, vart vedteken av Stortinget i 1990. I seinare tid har skrivemåten av namn … Les mer

Gå til begynnelsen