Category archive

sosialhistorie

Barnets rett

Geir Kjell Andersland (red.), De castbergske barnelover 1915 – 2015, Cappelen Damm Akademisk 2015. (282 sider) Meldt av Jon Skeie. De castbergske barnelovene var en sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid som sidestilte barn født i og utenfor ekteskap og etablerte barnet som et selvstendig rettssubjekt, over 70 år før FNs barnekonvensjon i 1989. I … Les mer

Arkivenes samfunnsrolle

Både i arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet har den faglige og politiske diskursen de siste par tiårene vært preget av diskusjon og bevissthet om disse institusjonenes samfunnsrolle. Hvordan skal man forstå dette som begrep, og hva er egentlig arkivinstitusjonenes samfunnsrolle? Av: Ranveig Låg Gausdal. For å forstå arkivenes samfunnsrolle kan man ta utgangspunkt i kjerneoppgaver og … Les mer

Minner som vei til historiefaglig refleksjon

Melding av: Ingar Kaldal, Minner som prosesser i sosial- og kulturhistorie. Cappelen damm akademisk, 2016. Meldt av: Finn Overvik. *** Minner og gamle historier er noe de fleste har et forhold til, men hvor mange har tenkt over hva minner egentlig er? I denne boken skriver professor Ingar Kaldal om minner på en måte som både kan … Les mer

Lokale arbeidsmarkeder og lokale kjønnskulturer

En likestilt familiemodell der menn og kvinner deltar på like vilkår i forsørgelse av familien og deler likt på arbeidet hjemme, er idealet for norsk likestillingspolitikk. En rekke politiske virkemidler har vært tatt i bruk for å realisere dette målet: foreldrepermisjon, fedrekvote, subsidierte barnehager og etablering av skolefritidsordninger for å nevne noen. Likestillingspolitikken har langt … Les mer

Oslo kommunes boligpolitikk i hundre år

Boligmangel og dårlige boligforhold har vært de store spørsmålene i den kommunale boligpolitikken i Oslo, og den politiske dragkampen om kommunens ansvar har preget debattene og tiltakene gjennom store deler av 1900-tallet. Av: Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen I 1893 ble de store boligproblemene i Kristiania for første gang reist som et kommunalt spørsmål. I … Les mer

Skulking og kontroll over læreren ved overgangen til faste skoler

I løpet av 1860-årene bidro den nye skoleloven av 1860 til at skolene på den norske landsbygda nærmest «flyttet hjemmefra». Ordningen der læreren reiste rundt og holdt skole på gårdene ble gradvis avviklet, og fra 1853 til 1866 økte andelen barn i faste skoler fra 18 prosent til 78 prosent.1  Det var ikke alle som … Les mer

1 2 3 5
Gå til begynnelsen