Kommentarer til Historieblogg.no

Kommentar til Fra Nui Dat til Setesdal av Hege

Hege — Sat, 21 Apr 2012 19:16:06 +0000

Tusen takk for at jeg fikk være med dere på café. Moro! Siden hjernen vår sortere og forsøker å finne logikk i det den ser, vil et bilde som det fra Vietnam fort finne sin plass i mylderet. Siden Vietnamkrigen varte så lenge, vet vi at soldatene forsøkte å finne en slags normalitet, en hverdag (her:høytid), – og da er det ikke særlig vanskelig.

Det nye bildet interesserer meg. Den sukkertoppen i bakgrunnen har jeg akkurat sett på to andre gamle bilder (- eller var det ene gammelt og det andre nytt?), men på de bildene var sukkertoppen sett fra en annen vinkel enn dette.

Kommentar til På kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og kontekster av Fra Nui Dat til Setesdal - Historieblogg.no

Fra Nui Dat til Setesdal - Historieblogg.no — Thu, 19 Apr 2012 14:29:07 +0000

[...] konsentrasjonsleireNaveen til Historiefaget i 2011 – hva er de viktigste bidragene?Hege til På kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og konteksterPå kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og kontekster – Historieblogg.no til [...]

Kommentar til Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire av Johanne Bergkvist

Johanne Bergkvist — Thu, 29 Mar 2012 09:10:13 +0000

Saken ligger nå til behandling på Statsministerens kontor etter at NRK brennpunkt har tatt opp utvisningen i 1934: http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8025306

Kommentar til Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire av Johanne Bergkvist

Johanne Bergkvist — Thu, 29 Mar 2012 08:59:20 +0000

Vil du vite mer om denne historien? Da anbefaler jeg to foredrag av Milos Karolis barnebarn Natalina Lund om hennes arbeid for å dokumentere historien:

Lørdag 31. mars kan du høre Natalina Lund og doktorgradsstipendiat i historie Chalak Kaveh snakke om roms holocaust. Program finnes her: http://dennorskeromambassade.tumblr.com/

Søndag 13. mai presenterer Natalina Lund på Holocaustsenteret filmen “Sigøjnernes holocaus” hvor Milos Karoli vitner om krigen. Følg med på programmet her: http://www.hlsenteret.no/

Kommentar til Historiefaget i 2011 – hva er de viktigste bidragene? av Naveen

Naveen — Mon, 05 Mar 2012 10:01:49 +0000

Menn og kvinner er ikke like, og det vet de feltse med hodet skrudd riktig på. Men de feltse forskjeller når det kommer til psyke og tenkning er forårsaket av kultur, og denne kulturen er i vanvittig stor grad skapt av- og formet for menn. Nå som verden er endret, og de tidligere biologiske, kropslige krav ikke binder kvinnen på samme måte som før, søker folk like muligheter for kvinner og menn. Likeverd. At man skal respekteres for sine valg, få bestemme over egen kropp og ha samme muligheter i livet. Det er det som er likestilling. I alle fall for meg. Tusenvis av faktorer påvirker disse overordnede mål, som f. eks pensjonspengefordeling, lønn, kvoteringssystemer, rettssystemet i henhold til seksuelle overgrep og vold mot kvinner osv. Man søker et samfunn som er tilrettelagt for kvinner i like stor grad som for menn. I Norge i dag er vi langt fra i mål. Det er tusenvis av studier man kan sette seg inn i her, og jeg kan komme på flere nå i farta som underbygger at kvinner og menn ikke sitter like godt i det her til lands kanskje ikke manglende rettigheter, men likevel mangler.Har du studert nevropsykologi? Siden du vet alt dette om hjernen? Det har jeg, og det er ikke funnet noen signifikante forskjeller i variabler som har betydning for noe av det vi snakker om her, i henhold til hjerneaktivitet, og som kan utelukke kulturens effekt. Hjernen til menn er en smule større, men det er også kroppen. Kvinner har der i mot noe mer gyrifiseringer, og det er disse som har sammenheng med høyere hjernefunksjoner. Menn scorer høyere på IQ-testenes mattedeler, kvinner på de språklige. Vi har en biologisk bagasje, og det er forskjeller, selvfølgelig, for vi preges tross alt av ulike kjønnshormoner men hjernene våre er til syvende og sist mest av alt like.Jeg tror ikke tiltrekningen vil forsvinne, jeg tror bare at mennesker sakte, så sakte, men sikkert, tilpasser seg samfunnsendringer. Det er alltid opposisjon mot forandring, men når vi er i mål tror jeg verken menn eller kvinner vil være misfornøyde. Mange snakker om at menn ikke takler damer nå til dags tullball. Da får man øve seg litt, og innse at det er trist hvis man må ha en underlegen dame om man skal føle seg som en bra mann .cd

Kommentar til På kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og kontekster av Hege

Hege — Fri, 23 Dec 2011 21:28:48 +0000

Jeg har ikke peiling på hva dette er, og da er det jo desto morsommere å gjette. Jeg ser soldater i bar overkropp. De pynter en stor plante, en diger julestjerne eller noe, med glitter. Bildet er i svart/hvitt, og selv om det ikke sier så mye, kan det indikere at det ikke er av ny dato. Trærne ser ikke spesielt tropiske ut, men likevel. Jeg tror vi er i Vietnam, muligens Korea. Hvis sistnevnte er riktig, må det være mellom 1950 og 1953. Er det i Vietnam er det altså senere. Jeg går avgjort for Vietnam.

Kommentar til Kjempefroskens hemmelighet av På kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og kontekster - Historieblogg.no

Fri, 23 Dec 2011 21:15:23 +0000

[...] kan kanskje også være greit å tenke litt over. Og så anbefaler jeg at du ser litt på innlegget Kjempefroskens hemmelighet av Erling Sandmo på historieblogg.no, særlig der han er inne på [...]

Kommentar til Slutt på den metodologiske nasjonalismen – og så? av Svein Atle Skålevåg

Svein Atle Skålevåg — Fri, 14 Oct 2011 10:18:36 +0000

Det er vaskelig å være uenig i at hovedstammen i historieskrivingen hadde vært (og har vært?) politisk historie. Det er ikke like åpenbart hvorfor det bør forbli slik. Lunden gir heller ingen argumenter for at det bør være slik. Den politiske historiens primat blir dermed stående som et politisk eller et estetisk valg – et spørsmål om personlige preferanser. Mine preferanser tilsier at det også er mye annet interessant i historien enn “politiske institusjoner og politisk liv”.

Kommentar til Norwegian Historical Scholarship after 1945 av Svein Atle Skålevåg

Svein Atle Skålevåg — Fri, 14 Oct 2011 09:46:49 +0000

Her er det noen veldig interessante tanker om hva “internasjonalisering av historefaget” egentlig bkan bety. Jeg sympatiserer med klagesangen over et svinnende lærdomsideal innenfor faget og med oppfordringen til bred lesning. Men mon spenningen mellom historie som lærdom og historie som forskning er sterkere enn det den romslige konklusjonen åpner for? Konsekvensene av en dyrking av lærdomsidealet er en internasjonalisering ”innover”, der en tar inn over seg litteratur fra det store utland – mens konsekvensen av forskeridealet er en internasjonalisering ”utover”, der en deltar i internasjonale nettverk. Må man kanskje velge om man vil være kosmopolitt eller målrettet spesialist?

Kommentar til Oppdragshistoriens hierarkier av Einar Lie

Einar Lie — Tue, 04 Oct 2011 16:49:31 +0000

Takk for interessant innlegg! Jeg leste ellers en artikkel i Management & Organizational History som tar for seg oppdragsforskningen i Nederland med den firebinds Shellhistorien som utgangspunkt. I denne artikkelen er det en del parallelle observasjoner fra Nederland til de som gjøres her. Står blant annet litt om strategiene for å “heve” oppdragsforskningens status til nivået til annen historieforskning.

http://keesboersma.com/wp-content/uploads/2009/02/Boundaries-MOH.pdf