En titt inn i fortiden – Tollistene på nett

Av: Ragnhild Hutchison

En av historieforskningens viktigste funksjoner er å sette vår moderne verden i ett litt annet, og ofte større perspektiv. Det gir sjeldent enkle svar eller kjappe løsninger, men ved å få innblikk i hvordan folk før har løst utfordringer, hvorfor de løste dem som de gjorde, og hvilke konsekvenser det fikk, setter vi våre egne erfaringer i et større perspektiv, og kan slik se nye muligheter. Men det er vanskelig å fange fortiden. Ofte er det ikke så mye igjen, og det som er tilgjengelig, forteller bare om en liten bit av hvordan verden var.

Tollister er en god inngangsport til å lære mer om hvordan hverdagen kunne være for folk i fortiden. Oversiktene over varer som kom inn til norske havner forteller hva som var tilgjengelig for folk i den enkelte by, og for de som kom dit fra distriktene for å handle. Krydder og matvarer fortelle oss hva slags mat som var mulig å lage, og tøyer som bomull, damask eller kallemank indikerer hva noen av klærne deres kunne være laget av. Med utgangspunkt i råvarer eller halvfabrikata, slik som salt som ble brukt til klippfiskproduksjon, kan varene i tollistene også fortelle om tidlig industriproduksjon i havnens region.

Hva var tilgjengelig?

Fajanse ble også importert fra utlandet. Pehr Hilleström, 1781.
Fajanse ble også importert fra utlandet. Pehr Hilleström, 1781.

Ser vi på mengdene av de enkelte varene, forteller disse også mye både om hvor tilgjengelig de enkelte varene var for folkene som bodde der, eventuelt i regionen. Tilgjengeligheten av varene kan vi få en indikasjon på ved å se hvor mye av varene som ankom, fordelt på hvor mange som bodde i byen. Siden vi ofte mangler nøyaktige befolkningstall, er ofte det mest praktiske å bruke tall hentet fra Folketellingen i 1801. Dette vil ikke gi helt nøyaktige tall, men vil i hvertfall gi en pekepinn. Ser vi for eksempel på hvor utbredt sukker kan ha vært i Risør på slutten av 1700-tallet, finner vi at det ankom 9 379 pund sukker i 1788, mens byen hadde en befolkning på 1295 personer i 1801. Det gir 7,2 pund, eller ca. 3,5 kg per person.

Denne mengden må vi behandle ta med forsiktighet. Det var ikke bare folk som bodde i Risør som kjøpte sukkeret. Også folk som reiste dit fra landdistriktene rundt kjøpte med seg hjem. Risør kan også ha fungert som en omlastningshavn, og sukkeret kan ha blitt fraktet til kjøpmenn i andre byer enten over land eller i kystgående jekter. De 3,5 kg sukker per person i Risør, må derfor tas med en stor klype salt, men forteller i det minste at varen var relativt tilgengelig. Hvertfall sammenlignet med de for eksempel 10 pundene pepper og allehånde som, 464 pundene urtekram, de 2 894 pundene kaffebønner som kom samme år.

Hva kostet ting?

De fleste av de små byene i Norge hadde formelt sett ikke rett til å importere varer fra utlandet, men byene Christiania, Bergen og Trondheim hadde slike privilegier. I disse finner man derfor også verdien på varene som ankom fra utlandet. Eksempelvis ankom det 2 525 stykk appelsiner fra utlandet til Bergen i 1786. Disse var verdsatt til 53 riksdaler, 48 skilling, og vil si en stykkpris på ca 2 skilling (en riksdaler er 96 skilling, så 53 riksdaler 48 skilling er 5 136 skilling). Selv om vi ikke vet mye om lønnsforhold og inntekter på slutten av 1700-tallet, vil 2 skilling for en appelsin ha vært relativt overkommelig for ganske mange. Til sammenligning var de 60 pundene med kakaobønner verdsatt til 15 rdl, som tilsvarte 24 skilling per pund, og var dermed en langt dyrere varer.

Handelsmønster

Havna i Christiansted på St. Croix i 1815. Foto: Rigsarkivet i Danmark.
Havna i Christiansted på St. Croix i 1815. Foto: Rigsarkivet i Danmark.

Tollistene forteller også hvilke land de ulike norske byene handlet med, og for de med rett til å handle med utlandet er det mulig å finne verdien på handelen. Ser man for eksempel på Trondheim i 1788 er det tydelig at det ble importert varer med høyest verdi fra Königsberg og Kongelige Preussen (44 874 riksdaler), fulgt av England, Skottland og Irland (40 408 riksdaler) og Kurland, Livland og Russland (24 014 riksdaler). Verdien på Trondheims eksporten til disse landene samme året var ikke helt tilsvarende: England, Skottland og Irland mottok mest (49 664 riksdaler), Middelhavet (20 377 riksdaler) og Holland (18 329 riksdaler).

Sammenligner man havnenes handelsmønster trer det også tydelig frem store ulikheter. De østnorske og sørlandske havnene hadde særlig mye kontakt med Danmark. Dette forklares dels med geografisk nærhet, men også med at kornmonopolet påla Sør-Norge å innføre kornet det trengte fra Danmark. Bergen og Trondheim var ikke underlagt dette pålegget, og fikk handle fritt. Det innebar at de kunne importere korn fra Østersjøen, og forklarer hvorfor disse to byene har særlig mye kontakt med landene i Baltikum.

Bare å være nysjerrig

Oppdagelsen og analysen av tollisene er bare i startgropen. Tollistene for Christiania, Bergen, Trondheim, Risør, Tønsberg og dels Kristiansand for årene 1786, 1788, 1790, 1792 og 1794 er nå gjort tilgjengelig på nettstedet http://toll.lokalhistorie.no/. Listene er transkribert, varenavnene er modernisert og du kan søke både på havn, år, varenavn og land. Bilder av originalene ligger også tilgjengelig. Vi håper at disse kan vekke nysgjerrigheten hos både lokalhistorikere, historieinteresserte og historikere til å se nærmere på vareutvalget i Norge, og handelsmønsteret som de norske byene var del av i tiden rundt 1800.

http://toll.lokalhistorie.no/


Ragnhild Hutchison er historiker, med doktorgrad fra European University Institute i Firenze. Hun har arbeidet særlig med økonomisk utvikling på slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet, med særlig vekt på endringer i forbruk.

Bildet øverst i artikkelen er lagd av J. F. L. Dreier, og viser Bryggen i Bergen i 1817.

Spillkort ble importert via flere havner. Bildet viser korspill i Gustav 3.s hoff. Pehr Hilleström.
Spillkort ble importert via flere havner. Klikk på bildet for oversikt. Bildet viser kortspill i Gustav 3.s hoff i Sverige. Pehr Hilleström.
Share