Kvekernes hjelp i gjenreisningen

Finnmark og deler av Troms ble rasert på slutten av krigen. Tyskerne hadde benyttet den brente jords taktikk. Hus ble brent, båter ødelagt og senket, og folk ble tvangsevakuert sørover. Det var derfor naturlig å prioritere Finnmark i hjelpearbeidet etter krigen. Fredsvennenes hjelpetjeneste var blant de organisasjonene som bidro, og arbeidet deres er godt dokumentert i form av et privatarkiv som oppbevares i Riksarkivet.

Av: Anne Brit Larsen.

Fredsvennenes Hjelpetjeneste ble opprettet i 1945. Den hadde som mål å hjelpe mennesker i nød, uansett livssyn, rase eller nasjonalitet. Det var medlemmer av Vennenes Samfunn Kvekerne som fikk ideen til å etablere tjenesten, og den danske Fredsvenners Hjælpearbeide som ble opprettet i 1944, var dens forbilde. Fredsvennenes Hjelpetjeneste var administrativt underlagt Finnmarkskontorets Sosiale avdeling. Frivillige fra Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA deltok i arbeidet. Hjelpetjenesten startet arbeidet i Finnmark i 1946, og størstedelen av arbeidet foregikk på sommeren og høsten 1946 og ble avsluttet i 1947.

Arbeidet bestod i å formidle frivillige hjelpearbeidere. Sykepleiere, snekkere, lærere, leger og mange andre stilte frivillig opp for å delta i oppbyggingen av en landsdel som var lagt i ruiner. De skulle stå for husbygging, reparasjon av veier, og drive med undervisning, samt sosialt og kulturelt arbeid.

Det var også viktig at de hadde et nært samarbeid og samvær med befolkningen. Fredsvennenes Hjelpetjeneste organiserte arbeidet i grupper, og det ble etablert leirer flere steder i Finnmark og Troms. Hovedleiren var i Kvalsund. Deltagerne fikk en krone dagen i lommepenger samt gratis kost og losji.

Arkivet etter Fredsvennenes Hjelpetjeneste gir godt innblikk i dagliglivet til de som arbeidet i Hjelpetjenesten og lokalbefolkningen, og ikke minst hvilken situasjon som møtte arbeiderne da de kom til Finnmark.

Nord for en linje trukket fra Fugløy til Skibotn er alt sprengt, brent og ødelagt. Det er gjort med en grundighet i hver minste detalj, brukbare husfundamenter og kjeldere er sprengt i stykker, alt ellers brent.

Selv ikke kjellermurene hadde fått stå i fred, kunne de brukes til husly var de sprengt og ødelagt. Ennå kunne blomsterbed stå igjen med rester av stedets hagekultur, og rundt om kring kunne en finne rester av kjøkkentøy og tallerkener.

Det foreligger brev og rapporter som skildrer hvor kummelige forhold arbeiderne hadde i begynnelsen. Enkelte hadde bare telt å bo i, og noen reiste byggverk av stein og torv som de dekket over med for å få en soveplass. Dette var heller ikke noe godt sted å søke ly for myggen, som var til stor plage. Det kunne også være sparsomt med mat i begynnelsen. Noe hermetikk fant de etter tyskerne, ellers måtte de kanskje dra flere timer til nærmeste bygd for å skaff e seg mat. Vi får også godt innblikk i arbeidernes arbeidsoppgaver, og kjønnsrollemønsteret kommer tydelig fram. I en av rapportene er det listet opp oversikt over arbeid utført av mannlige og kvinnelige hjelpearbeidere:

Guttene gikk raskt i gang med byggeoppgaver. I løpet av de to første ukene bygde de et do til skolen, ryddet opp på kirkegården og begravde to lik, reparerte gjerdet rundt kirkegården og benkene inne i kirken. Foruten koking, rengjøring og klesvask, har kvinnene gjort husarbeid for fire familier.

Selv om arkivet etter Fredsvennenes Hjelpetjeneste er lite – det består bare av fem arkivesker, inneholder det meget gode beskrivelser av tilstanden i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. I rapportene får vi bl.a. detaljerte beskrivelser av hvordan situasjonen var på hvert sted. I en rapport fra Kvænangen finner vi opplysninger om at 100% av kommunen var rasert. Det var 2400 innbyggere i Kvænangen før krigen, og 2000 hadde vendt tilbake. Av disse var 1000 barn, halvparten i skolepliktig alder. Rapportene gir også opplysninger om folks boforhold. Folk bodde trangt og primitivt. Enkelte hadde både sauer og geiter på samme rom som de selv bodde.

Det var offentlige myndigheter som hadde ansvaret for gjenreisningen etter krigen. Men det var også behov for private tiltak. Alt arbeid som Fredsvennenes Hjelpetjeneste utførte ble gjort i samarbeid med myndighetene.

Kilder
PA-1487 fredsvennenes Hjelpetjeneste

Litteratur
Ulfsby, Inez Boon: Et Håndslag til Finnmark, Oslo 1982

Anne Brit Larsen er seniorrådgived ved Seksjon for avlevering og arkivbeskrivelse i Riksarkivet.

Dette innlegget er del av samarbeidet mellom arkiv Magasinet og historieblogg.no, og har tidligere vært trykt i arkivMagasinet 1/09.