Hvorfor skjedde egentlig vikingtiden?

Vikingtiden kjennetegnes blant annet av at folk fra Skandinavia reiste ut. Skandinavene både plyndret og handlet i fremmede land. Dette er perioden hvor skandinavere for første gang gjør seg gjeldende på den globale arenaen. I tradisjonelle forklaringsmodeller for vikingtiden har økonomiske, demografiske og politiske årsaker blitt vektlagt, men i de senere år har det også vært en økende interesse for de sosiale og ideologiske drivkreftene i utviklingen.

Av:Hanne Lovise Aannestad.

Sett i forhold til 12 000 år med bosetningshistorie i Norge, må vikingtidens drøye 250 år oppfattes som relativt beskjedent.  Likevel har vikingtiden fått svært mye oppmerksomhet. Noe av grunnen til dette er de store omveltninger som skjedde både i og utenfor Skandinavia i perioden. Politisk utvikles Skandinavia fra å være et fragmentert og ustabilt område, til å bli tre selvstendige kongedømmer styrt etter europeisk modell. Fra naturalhusholdninger og bytteøkonomi utvikles en normert pengeøkonomi, gjennom handel med utlandet og spesialisering i håndverk og råvareproduksjon, inspirert av utlandet og kontrollert av kongen. I denne perioden går også Skandinavia fra å være en hedensk utpost i Europa, til å bli innlemmet i den katolske kirken. Selv om årsaksforklaringene til utviklingen er kompleks, kan man si at disse omfattende endringene delvis kommer som en konsekvens av økt kontakt med utlandet. Så hva lå til grunn for at skandinavene økte sin reiseaktivitet radikalt mot slutten av 700-tallet og på denne måten la grunnlaget for en transformasjon av Skandinavia? Hvorfor skjedde egentlig vikingtiden?

Drivkreftene bak utviklingen har vært et sentralt tema i forskningen. Faktorer som befolkningsoverskudd i Skandinavia, politisk press og muligheter for rikdom gjennom vikingreiser og migrasjon, har blitt vektlagt. Og det er ikke tvil om at disse faktorene har vært viktige. Men for å forklare vikingtidens tidligste fase, er ikke politiske, demografiske og økonomiske faktorer tilstrekkelig. Selv om befolkningspress og politiske konflikter kan underbygge migrasjonene på slutten av 800-tallet og 900-tallet, kan ikke dette kaste lys over den tidlige utviklingen. Og selv om vikingtidens plyndring og handel utvilsomt førte store rikdommer til Skandinavia, så var dette noe som vokste frem og fikk omfang først etter midten av 800-tallet. Det er lite i det arkeologiske materialet som underbygger at de første reisene førte til akkumulering av store verdier. De siste årene har det derfor vært en økende interesse for sosiale, ideologiske og kulturelle forhold i det norrøne samfunnet, og hvordan disse faktorene kan være med på å forklare vikingtiden.

C15811 (forside og bakside). Irsk beslag fra relikvieskrin, omgjort til draktspenne. Funnet i kvinnegrav fra 800-tallet, i Skedsmo, Akershus. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C15811 (forside og bakside). Irsk beslag fra relikvieskrin, omgjort til draktspenne. Funnet i kvinnegrav fra 800-tallet, i Skedsmo, Akershus. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C15811 (forside og bakside). Irsk beslag fra relikvieskrin, omgjort til draktspenne. Funnet i kvinnegrav fra 800-tallet, i Skedsmo, Akershus. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C15811 (forside og bakside). Irsk beslag fra relikvieskrin, omgjort til draktspenne. Funnet i kvinnegrav fra 800-tallet, i Skedsmo, Akershus. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum

Importerte gjenstander

De mange importerte gjenstandene som er funnet i Skandinavia er en innfallsvinkel til å forstå mer av vikingtidens tidligste fase. Bare på Østlandet er det funnet flere tusen gjenstander fra vikingtid som er produsert på De britiske øyer, kontinentet og østover, fra Baltikum til Kalifatet. Dette omfatter et bredt spekter av gjenstandstyper, fra små beslag og mynter til sverd og store bronseboller. Gjenstandene har tradisjonelt blitt oppfattet som en avspeiling av kontaktområder i vikingtid; hvor folk reiste og hva de tok med seg hjem. Men gjenstander er ikke bare passive avspeilinger av fortiden. Hvordan gjenstander ble brukt, den sosiale og kulturelle praksisen som gjenstandene inngikk i, er også viktige kilder til å forstå aspekter av det fortidige samfunnet.

Mange av de importerte gjenstandene ble omarbeidet til spenner og anheng i Skandinavia. Beslag fra seletøy og deler av hellige skrin og bøker, ble til draktspenner. Mynt ble omformet til hengesmykker. På gjenstandene er det spor av både omarbeiding og slitasje. Sporene etter omarbeiding viser at enkelte gjenstandsgrupper ble gjort om til smykker av lokale håndverkere, mens andre ble omarbeidet av profesjonelle finsmeder som hadde lang erfaring med slikt arbeid. Dette indikerer at ulike sosiale grupper ikke brukte samme typer av gjenstander som draktsmykker. Men måten de er brukt på, peker likevel mot en felles forståelse av importgjenstanders betydning over hele det skandinaviske området.

Smykkenes betydning

Så hvorfor smeltet ikke skandinaviske finsmeder bare om beslagene og laget skandinaviske smykker? Når så mange gjenstander er omarbeidet til draktutstyr, tyder det på at det var svært viktig å vise seg frem med gjenstandene. Hva betydde disse smykkene, og hva kan de fortelle oss om vikingtidens reiser og om forholdet mellom Skandinavia og utlandet i perioden?

Betydningen av de importerte smykkene må tolkes i lys av kulturelle og ideologiske forhold. Begrepet heimskr madr brukes i den norrøne litteraturen om folk som er tåpelige, enfoldige eller uforstandige. Direkte oversatt betyr det imidlertid heimføding, altså en som aldri er utenfor hjemme eller ute blant folk. Og reisen var viktig i det norrøne samfunnet. Så og si alle sagaene omhandler en eller annen form for reise. Reisen utgjorde et slags overgangsritual, en liminal sone mellom barn og voksen. En vellykket reise i viking viste at man hadde haminga, den norrøne betegnelsen for hell, at man kunne seire i kamp både gjennom evner og flaks. Det knyttet seg derfor stor prestisje til det å reise. Og dette er ikke bare et middelalderfenomen. Reisens betydning gjenspeiles også i den eldre litteraturen, i eddadikt og skaldekvad. Mange av vikingtidens runesteiner har også innskrifter til minne om ektemenn og sønner som døde på reise i utlandet, og dette underbygger prestisjen og æren som var forbundet med reisen.

Bilde merket C24193v. Irsk beslag, trolig fra et alter eller relikvieskrin. Funnet i en kvinnegrav fra Nord-Aurdal i Oppland, datert 800-850. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
Bilde merket C24193v. Irsk beslag, trolig fra et alter eller relikvieskrin. Funnet i en kvinnegrav fra Nord-Aurdal i Oppland, datert 800-850. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
Bilde merket C24193v. Irsk beslag, trolig fra et alter eller relikvieskrin. Funnet i en kvinnegrav fra Nord-Aurdal i Oppland, datert 800-850. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
Bilde merket C24193v. Irsk beslag, trolig fra et alter eller relikvieskrin. Funnet i en kvinnegrav fra Nord-Aurdal i Oppland, datert 800-850. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum

Reisens prestisje

Kongesagaene beskriver aspirerende konger som dannet grunnlaget for sin makt gjennom handel og plyndring. Harald Hårfagre, Olav Tryggvasson, Olav Haraldsson, den hellige og Harald Hardråde var alle sagakonger som på ulike måter etablerte sitt maktgrunnlag gjennom reiser i utlandet. Kongsemnene dannet allianser gjennom giftemål og vennskapsforhold til eliten, blant annet på de britiske øyer og i Gardarike. Men det var ikke bare samfunnseliten som skaffet nyttige er faringer i utlandet. Ressursene som kunne skaffes på utenlandsferd kunne også gi andre sosiale grupper mulighet for å klatre i det sosiale hierarkiet, i en ellers rigid sosial struktur hvor enkeltindividets rolle, makt og status var knyttet til ætt og jord.

Da Torolv var i tjueårsalderen, budde han seg til hærferd. Kveldulv gav han eit langskip. Øyvind og Ole, sønene til Berdle-Kåre, slo lag med han. Dei hadde stort mannskap og eit langskip, dei óg. Om sommaren fór dei så i viking og vann seg gods, og ved skiftet fekk dei store partar kvar. Såleis låg dei nokre somrar i viking, men om vintrane var dei heime hos fedrane sine. Torolv hadde mange eigneluter med seg heim til far sin og mor si. Det skorta da korkje på gods eller ære. (Egilssoga, avsnitt 2).

Mye tyder på at den prestisjen som ble tillagt utenlandsferder var vesentlig i sosiale og politiske sammenhenger. At de importerte gjenstandene ble brukt som personlig utsmykning, vitner om at de signaliserte ættens status og prestisje.  Det at man selv, eller noen i slekten, bar synlige bevis på denne prestisjen, bar gjenstander som kom langveis fra, må ha representert en form for manifestering av ære, prestisje og hell; en materialisering av hamingja.

En dag sa Kjetil til sønnen Torstein: ‘Nå bærer unge menn seg annerledes ad enn da jeg var ung. Den gang sto folks hug til mannsverk; enten for de på herjetog, eller de samlet seg gods og heder på annen livsfarlig vis. Men nå blir de unge lett heimekjære og vil sitte ved langilden og fylle magen med munngåt og mjød; derfor minker det med mannsmot og djervskap. Jeg gikk uredd i fare og tvekamp, og har derfor høstet gods og ære. Du, Torstein! er en svekling og liten av vekst. Det er da rimelig at all din fremferd og duglelik og alle dine tiltak blir deretter, og at du ikke vil akte på det forfedrene har gjort. Du vil nok vise deg å være den du ser ut til, for hugen følger veksten. Mektige menn, konger og jarler, likemennene våre, hadde for skikk å fare i herjetog og vinne gods og ry. Det godset skulle ikke regnes til arven og sønnen ikke ta det etter faren, men det skulle legges i haugen hos dem. Om nå sønnene tok jorda og var godt likte i bygda, holdt ikke folk dem for jamgode med fedrene uten at de drog ut på farefull hærferd med mennene sine, og på den måten vant gods og ry, den ene etter den andre og slik gikk i fotefarene til frendene (Sagaen om vatsdølene, avsnitt 2).

Sitatet fra Soga om vatsdølane ovenfor, illustrerer både at det var på utenlandsferd man vant gods og ry, og at den æren man vant var en nødvendig del av maktgrunnlaget i det norrøne samfunnet. Sitatet understreker også betydningen av gjenstandene, av godset, som ble vunnet på reisene og tatt med til hjemlandet.

Vikingferder, maktkamp og samfunnsendringer

Hoenfunnet. Skattefunn fra Øvre Eiker i Buskerud. Skandinavias største gullskatt. Består av importerte mynter og beslag, samt skandinaviske gullsmykker. De importerte gjenstandene er alle omgjort til spenner eller hengesmykker. Skatten er trolig nedlagt mellom 875 og 900. Ove Holst/Kulturhistorisk museum
Hoenfunnet. Skattefunn fra Øvre Eiker i Buskerud. Skandinavias største gullskatt. Består av importerte mynter og beslag, samt skandinaviske gullsmykker.
De importerte gjenstandene er alle omgjort til spenner eller hengesmykker. Skatten er trolig nedlagt mellom 875 og 900. Ove Holst/Kulturhistorisk museum

Higen etter ære og prestisje i et samfunn tuftet på krigerideologi, kan være med på å forklare hvorfor vikingaktiviteten skjøt fart tidlig på 800-tallet, på tross av at de store økonomiske verdiene først kom gjennom handel med slaver, pels og tributtutbetalinger på slutten av 800-tallet og fremover. Konnotasjonene til norrøne kjerneverdier som ære og prestisje kan også forklare hvorfor det ble viktig å demonstrere tilknytning til vikingferdene gjennom smykkene man bar; britiske beslagspenner og gullmynter med hempe. De politiske forholdene i vikingtid var ustabile. Kampen om ressurser, om folk, land og retten til skattlegging, var hard. Makten var knyttet til høvdinger, til individer. Den vakre, gavmilde, ærefulle og heldige kongen eller høvdingen fikk tilhengere, både fordi dette var egenskaper som ble satt pris på, men også fordi man oppfattet særlig hell, haminga, som en egenskap som kunne overføres fra en leder til hans tilhengere.

Selv om man mer enn gjerne gikk med eksotiske perler og forgylte spenner gjennom hele vikingtiden, forsvant gradvis praksisen med å omarbeide utenlandske beslag og mynter til spenner og anheng utover i perioden. Istedenfor å omforme beslag fra relikvieskrin og hellige bøker til spenner, viser smykkemateriale på 900-tallet at de fremmede gjenstandsformer blir tatt opp i den skandinaviske smykkeproduksjonen. Likeledes blir myntene i økende grad brukt som betalingsmidler og ikke som smykker. Både skriftlige kilder og arkeologisk materiale viser at Skandinavia utvikler et tettere forhold til utlandet. Gjennom dette fikk man også en større forståelse og interesse for hvordan gjenstandene opprinnelig ble brukt. Dette kan sammenfattes med at det skjer en form for kulturell og ideologisk tilnærming mellom Skandinavia og utlandet i løpet av vikingtiden.

C19366. Beslag fra frankisk sverdbelte. Slike belter ble blant annet brukt av krigere knyttet til Karl den Stores hoff. Funnet i kvinnegrav fra Lindesnes, Vest-Agder, datert 900-950. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C19366. Beslag fra frankisk sverdbelte. Slike belter ble blant annet brukt av krigere knyttet til Karl den Stores hoff. Funnet i kvinnegrav fra Lindesnes, Vest-Agder, datert 900-950. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C19366. Beslag fra frankisk sverdbelte. Slike belter ble blant annet brukt av krigere knyttet til Karl den Stores hoff. Funnet i kvinnegrav fra Lindesnes, Vest-Agder, datert 900-950. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum
C19366. Beslag fra frankisk sverdbelte. Slike belter ble blant annet brukt av krigere knyttet til Karl den Stores hoff. Funnet i kvinnegrav fra Lindesnes, Vest-Agder, datert 900-950. Adnan Icagic/Kulturhistorisk museum

 


Hanne Lovise Aannestad har doktorgrad i arkeologi og jobber med gjenstandssamlinger, forskning, formidling og utstillingsproduksjon på Kulturhistorisk museum i Oslo. Faglige interesseområde er vikingtid. Denne artikkelen bygger på ph.d avhandlingen Transformasjoner. Omforming og bruk av importerte gjenstander i vikingtid. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. 2015.


Litteratur:

  • Aannestad, Hanne Lovise. 2015. Transformasjoner. Omforming og bruk av importert draktutstyr i vikingtid, Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Oslo.
  • Ashby, Steve. 2015. What really caused the Viking Age? The social content of raiding and exploration. Archaeological Dialogues. nr. 22 (1):89-106.
  • Bagge, Sverre. 1991. Society and Politics in Snorri Sturluson’s Heimskringla. California: University of California Press.
  • Barrett, James H. 2008. What caused the Viking Age? Antiquity nr. 82:671-685.
  • Meulengracht Sørensen, Preben. 1995. Fortælling og ære. Studier i islændingesagaerne. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Price, Neil S. 2002. The Viking Way. Religion and War in Late Iron Age Scandinavia. Vol. 31, Aun. Uppsala.
  • Roesdahl, Else. 1994 [1987]. Vikingernes verden. Danmark: Gyldedal.
  • Sindbæk, Søren Michael. 2011. Silver Economies and Social Ties: Long-Distance Interaction, Long-term Investments – and why the Viking-Age happened.  I Silver Economies, Monetisation and Society in Scandinavia, AD 800-1100, redigert av James Graham-Campbell, Søren M. Sindbæk og Gareth Williams, 41-66. Aarhus: Aarhus University Press.
  • Solberg, Bergljot. 2010 [2000]. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.Kr. – 1030 e.Kr. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Share

4 Comments

  1. […] I ph.d prosjektet mitt forsket jeg på den første fasen av vikingtiden, og et spørsmål som etterhvert ble sentralt var hvorfor vikingtiden startet og hva det arkeologiske kildene kan fortelle oss om dette. I denne perioden har vi mange skriftlige kilder som beskriver skandinaver på tokt, både på kontinentet og på De britiske øyer, men vi har ingen samtidige skriftlige kilder fra Skandinavia som forteller om den motivasjonen som lå bak de første plyndringstoktene. Selve reisen må ha vært risikabel og dyr, noe som tilsier at de som reiste ut har hatt en sterk motivasjon som overgikk den potensielle risikoen. Jeg ble interessert i motivasjonen bak reisene og skrev en boggpost om dette for historieblogg.no  Bloggposten finner du her. […]

  2. Her er et par skrivefeil:

    «så var dette noe vokste frem og fikk»
    «Ressursene som kunne skaffet på utenlandsferd»

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*