Drawing of a sailor, Louis Philippe Boitard, mid-18th Century, British Museum.

Skippere fra Nedenes i sjøfartshandel over Skagerrak

Lørdag 13 september 1783 seilte skipper Tellef Torbjørnsen, fra gården Bakke i Tvedestrand, ut fra Risør. Skuta hans var fullastet med småtømmer, jern og dyrehuder. Sammen med en styrmann og fire matroser satte han kursen mot Odense i Danmark, der lasten ble byttet mot korn, flesk, ost og smør. Tellef Torbjørnsen var en av i alt 97 skippere fra Nedenes som i løpet av årene 1782-1786 deltok i sjøfartshandelen mellom Norge og Danmark.1  I løpet av fem år krysset disse skipperne Skagerak tilsammen 1180 ganger. Utgangspunktet for sjøfarten var ett gjensidig forsyningsbehov og en merkantilistisk handelspolitikk som la opp til stor grad av selvforsyning innenfor landegrensene.

Av: Nora Rodin.

«Neppe to a tre gårder i et helt sogn paa landet kan forsjune sine opsiddere med nødtørftig korn til brød vinteren over paa øene» og «Stranden er over det hele len opfyldt med beboere der hverken pløier eller saar, og samme mangel som lenet har paa korn, har den og paa andre viktualia og hvis dertil klæder av vadmel, strie og videre behøves».2

Bilde 2: Kart over Nedenes, 1785. Kartverket
Kart over Nedenes, 1785. Kartverket

Slik ble korn- og varemangelen i Nedenes, som her tilsvarer kyststrøkene i dagens Aust-Agder,3 beskrevet i et klageskriv fra allmuen til stiftamtmannen i Kristiansand i 1737. Få sammenhengende jordbruksarealer, kupert terreng, og tynt jordlag gjorde området dårlig egnet til stor jordbruksproduksjon. I tillegg førte de mange bruksdelingene i distriktet til at teigene ble for små til at de kunne forsyne hele området med korn.4 Dette resulterte i at korn var mangelvare både i kystrøkene og i de indre bygdene i Agder gjennom store deler av 16-, 17- og 1800-tallet. Når det gjaldt kjøtt og andre husdyrprodukter var innlandet langt på vei selvforsynt, mens man i kyststrøkene også trengte å få dette tilført utenifra.5 Noen av de nødvendige mat- og forbruksvarene kunne skaffes fra andre steder i Norge, men det meste måtte skaffes gjennom handel med Danmark eller utlandet.

Allmuens handelsprivilegier

Som følge av kjøpstadsprivilegiene fra 1662 var i utgangspunktet all handel med inn- og utland forbeholdt handelsborgerne i kjøpstedene, og alle varene allmuen trengte tilførsel av måtte derfor kjøpes fra dem. I Nedenes hadde imidlertid allmuen siden 1500-tallet hatt egne handelsprivilegier som tillot dem å handle direkte med Danmark. Nedenesprivilegiene ga alle som hadde varer å selge, og en skute tilgjengelig, rett til å seile til Danmark med trelast og andre norsk produserte varer, og kjøpe med seg korn og andre danskproduserte varer tilbake.6 I Danmark var det både tilgang på varene befolkningen i Nedenes trengte, samt etterspørsel etter tømmer og jern, som var varer Nedenes hadde mye av. Nedenesprivilegiene var derfor en unik mulighet for bønder og andre langs nedeneskysten til å kjøpe og selge varer uten fordyrende mellomledd. Privilegiene gjaldt imidlertid kun for den direkte handelen mellom Nedenes og Danmark og kun for varer produsert i Danmark-Norge.

Selvforsyning innenfor rikets grenser

Lauritz Haaland. Skuter i havn 1886. Foto: Nasjonalmuseet.
Lauritz Haaland. Skuter i havn 1886. Foto: Nasjonalmuseet.

Sjøfartshandelen over Skagerrak ble også forsterket av den merkantilistiske handelspolitikken som ble ført i perioden. I løpet av 1700-tallet ble det innført en rekke importforbud på utenlandske varer. Bak disse tiltakene lå det en oppfatning av at verdens rikdom var konstant og at det en stat tjente, derfor ville være en annen stats tap. For å oppnå økonomisk vekst måtte man derfor selge mer til utlandet enn man trengte å kjøpe, og for å holde importen lav var det nødvendig med stor grad av selvforsyning innenfor landegrensene.7 I lys av dette ble det blant annet i 1735 innført importforbud på utenlandsk korn til Danmark og det sønnafjelske Norge, og importforbud på utenlandsk jern i 1730. Som følge av uår og klager ble det i imidlertid gitt en rekke midlertidige importtillatelser på korn, og jernmonopolet gjaldt kun så lenge prisene holdt seg under ett visst nivå og så lenge de norske jernverkene klarte å produsere nok til å møte etterspørselen.8 Det er allikevel sannsynlig at disse og andre proteksjonistiske tiltak bidro til å forsterke handelen og sjøfarten mellom de ulike delene av riket.

Nedenesskipperens deltagelse i danmarksfarten

I tidligere studier av sjøfartshandelen mellom Nedenes og Danmark på slutten av 1700-tallet, har det blitt hevdet at det i hovedsak var danske aktører som sto bak sjøfarten. Blant disse er Roar Tank som i en undersøkelse av sjøfarten i Arendal i årene 1779-1781 konkluderte med at det var få skip hjemmehørende i Arendal som seilte til Danmark. Ifølge han var det stort sett danske skip som sto for kontakten.9 Også Gustav Sætra har gjort lignende konklusjoner for Arendal rundt 1800.10 En gjennomgang av Generaltollkammerets tollprotokoller fra Nedenes to tollsteder, Arendal og Risør, for årene 1782-1786, støtter Tanks konklusjoner.11 I tollprotokollene er alle skip som seilte inn og ut av distriktet registrert, og de viser at bare 4,1% av skipsanløpene fra Danmark til Arendal disse årene ble ført av skippere hjemmehørende i Arendal. Tilsvarende tall får man også hvis man ser på skipsanløpene fra Danmark til Risør for samme periode. Av disse skipsanløpene ble kun 2,9% ført av skipperne hjemmehørende i Risør.

De aller fleste nedenesskipperne som seilte til Danmark bodde imidlertid utenfor kjøpstedene, og står i kildematerialet oppført som hjemmehørende i Nedenes len. Tar man med disse skippene i beregningene vil man se at hele 22,8% av skipsanløpene fra Danmark til Arendal, og 55,6 % av anløpene fra Danmark til Risør, ble ført av skippere fra Nedenes.12 Sammenlagt sto dermed nedenesskipperne for litt under halvparten av all kontakten mellom Nedenes og Danmark i løpet av perioden.

En båt blir lasta med tønner. Samuel Scott, ca. 1702-1772 . Foto: The Yale Center for British Art
En båt blir lasta med tønner. Samuel Scott, ca. 1702-1772 . Foto: The Yale Center for British Art

Danmarksfarten 1782-1786

Gjennom tollprotokollene fra perioden kan man følge nedenesskippernes bevegelser fra havn til havn. Disse viser at så mye som 43% av skippernes danmarksreiser i løpet av årene 1782-1786 gikk til eller fra Ålborg.13 Ålborg lå ved inngangene til Limfjorden og var i undersøkelsesperioden den største byen på Nord-Jylland. Etter København var den også den største industribyen i Danmark med blant annet tobakksfabrikk, hatteindustri, såpekokeri og sukkerraffineri.14 Videre hadde byen et stort oppland som produserte korn og landbruksvarer, og som etterspurte det norske tømmeret. I Ålborg var det derfor både rik tilgang på varer nedenesskipperne trengte, og god avsetning for de norske varene. Samtidig må man regne med at en del av de som seilte til Ålborg også seilte videre innover Limfjorden, da alle skip som skulle videre innover fjorden måtte fortolle varene sine i Ålborg.15

Til de andre danske havnene var det store variasjoner mellom hvilke havner Arendal og Risør hadde mest kontakt med. Mens skipperne utførte mange reiser fra Risør til Odense og Horsens, ble det ikke gjennomført noen reiser mellom disse stedene og Arendal i løpet av perioden. Tilsvarende gikk mange av reisene fra Arendal til København og Thisted. Fra Risør gikk det kun noen få reiser til København og ingen til Thisted.16 Her er det imidlertid viktig å huske at det kun er snakk om nedenesskippernes reiser. Det kan derfor godt hende at det har vært kontakt mellom Risør og Thisted eller mellom Arendal og Odense, men denne kontakten gikk altså ikke gjennom skippere fra Nedenes.

Til sammen var skipperne fra Nedenes innom 25 danske havner i perioden. I tillegg til de som allerede er nevnt, seilte de også ofte til og fra Korsør, Randers, Kalundborg, Rørvig og Mariager. De aller fleste havnene lå på Fyn og Sjælland, og en del lå på østkysten av Jylland. Kildematerialet viser ingen kontakt med Jyllands vestkyst. Dette er i tråd med Anders Monrad Møllers studier av den danske provinshandelen på 1700-tallet. Hans undersøkelser viser at de norske skutene som seilte til Danmark hovedsakelig seilte til havnene rundt Storebælt og at en stor andel seilte til Ålborg, Randers og Horsens og de andre havene på Øst-Jylland.17 Den danske historikeren Poul Holm har argumentert for at de norske skipene satset på disse områdene fordi dette var rikere områder der man kunne få bedre betalt for varene man hadde å selge.18

Bilde 4: Kart over de danske havnene nedenesskipperne har vært innom i løpet av årene 1782-1786. Kart: Nora Rodin/ Geodatastyrelsen
Kart over de danske havnene nedenesskipperne har vært innom i løpet av årene 1782-1786. Kart: Nora Rodin/ Geodatastyrelsen

Tømmer og jern i bytte mot korn og flesk

På så godt som alle nedenesskippernes reiser fra Norge til Danmark var skipene lastet med trelast. Mens den større og mer verdifulle trelasten ble solgt til utlandet, var trelasten som ble solgt til Danmark i hovedsak småtømmer, som små bjelker og bord fra skog som lå nær kysten. I tillegg til trelasten hadde omtrent en tredjedel også med seg diverse jernvarer som jernstenger, kakkelovner og jerngryter. Kun på 11 % av reisene til Danmark hadde skipperne andre varer i lasten istedenfor eller i tillegg. Dette var hovedsakelig huder, kummen (karve), ost, slipesteiner, stenkull og kalk. På noen få reiser var det også varer som salt, røkelaks, flyttegods, bær, papir, stemplet papir, tinntallerkener, mel og et eikeskatoll. Det dukker også opp uventede varer som sitroner, tobakk og asiatiske tekstiler. Tømmeret, jernet og en del av den andre lasten var alle varer som falt inn under nedenesprivilegiene og kan ha vært varer skipperne skulle selge for egen regning i Danmark. Det er imidlertid åpenbart av sitronene og tobakken ikke har vært norskproduserte. Det er derfor sannsynlig at disse varene har blitt fraktet på oppdrag fra andre.

På returreisene til Norge var over 60% av skipene lastet med diverse korn- mat- og forbruksvarer. Rug og bygg var de vanligste kornsortene, men det kom også havre og andre kornvarer som malt, byggryn, bokhvetegryn, sago og diverse sorter mel. Mange hadde også med seg matvarer som smør, ost, flesk, erter og diverse levende dyr. Videre inneholdt lasten ofte forbruksvarer som klær, grove tekstiler, talg og talglys, tauverk, spinnerokker og såpe.19 Dette var alle varer som falt inn under nedenesprivilegiene og var blant varene allmuen i Nedenes trengte tilførsel av. Niels P Vigeland har pekt på at på lik linje med at  det var den minst verdifulle trelasten som ble fraktet til Danmark, skal også det danske kornet som ble solgt til Norge ha vært av laber kvalitet.20 Paul Holm mener at dette kan tyde på at handelen mellom Danmark og Norge har fungert som et marked for rikets dårligste varer.21

Lasten på skutene som kom fra København skiller seg klart ut fra resten. Mens varene fra de andre danske havnene var typiske hverdagsvarer som korn, husdyrprodukter og bruksredskaper, returnerte skipperne fra København med ett stort utvalg kolonivarer og luksusvarer som sukker, tobakk, te, kaffe, krydder og finere tekstiler. Handelen med kolonivarer og andre varer av utenlandsk opprinnelse var ikke en del av nedenesprivilegiene og det var kun handelsborgere i kjøpstedene som hadde lov til å handle med varer fra utlandet. Det er derfor sannsynlig at disse varene ble fraktet på oppdrag fra dem.

Selv om korn- og matimporten til Nedenes ser ut til å ha vært en viktig del av danmarksfarten, returnerte i overkant av en fjerdedel til Norge med tomme skip. Nils P. Vigeland skriver videre at det rundt Limfjorden var mye byttehandel på våren, mens man på sommeren og utover høsten i større grad fikk betalt i kontanter.22 Hvorvidt dette skyltes ett bevisst valg eller mangel på varer å kjøpe med seg tilbake er uvisst.  Hans Chr. Johansen mener det var et mål for de norske handlende å sitte igjen med et overskudd fra reisen som kunne brukes til skatter og avgifter.23 De mange midlertidige importtillatelsene på utenlandsk korn i perioden tyder imidlertid på at det også kunne være en utfordring å få tak i varene man trengte.

Sjøfartshandelen over Skagerrak

Gjennom danmarkshandelen spilte skipperne fra Nedenes en sentral rolle i distribusjonen av nødvendige mat- og forbruksvarer til hjemdistriktet, samt i den innenrikske eksporten av distriktets trelast og jern. Enhver innbygger i Nedenes som hadde et skip tilgjengelig og varer og selge kunne seile til Danmark og handle for egen regning. Dette har utvilsomt vært med på å forsterke handelen mellom de to delene av riket. I et helstatsperspektiv har skipperne bidratt til å fordele statens ressurser innenfor rikets grenser og bidro dermed til å holde den dansk-norske importen lav.

***

Nora Rodin er historiker med en master fra Universitetet i Oslo. Hun er for tiden ansatt ved Norsk lokalhistorisk institutt, på prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og engasjert som oppdragsforsker. Dennne artikkelen bygger på hennes masteroppgave «Mitt skip er lastet med..» Skippere fra Nedenes i norsk sjøfartshanden 1782-1786». En lengre versjon av artikkelen sto på trykk i Fortid 3/2016.

Bildet øverst i artikkelen er Louis Philippe Boitards tegning av en sjømann fra midten av 1800-tallet. Foto: British Museum.

***

Bilde 3: Arendal havn 1800. John William Edy
Arendal havn 1800. John William Edy

Kilder

Riksarkivet, Generaltollkammeret, tollregnskaper, Trondheim- Fredrikshald, 1782-1786 (RA/EA-5490/R01- R33). Samtlige inngående og utgående tollbøker.

Tollforordningen av 1768. Forordning med hosføret tarif over hvad i Told, Consumption og Accise skal betales i Danmark og Norge Paris, den 26de November. Ao. 1768. København: Hans kongel. Majestets og Universitetets boktrykkeri, 1768

Litteratur

Dyrvik, Ståle m.fl. Norsk økonomisk historie 1500- 1970. Bind 1 1500-1850. Universitetsforlaget, 1979

Holm, Poul. Kystfolk. Kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerrak ca. 1550-1914. Esbjerg: Fiskeri og Søfartsmuseet, Saltvandsakvariet, 1991

Johansen, Hans Chr.. «København-Norge en handels- og skipfartakse i slutningen af 1700-tallet» i Søfart, politik, identitet, tilegnet Ole Feldbæk. Kronborg: Handels & Søfartsmuseet på Kronborg, 1996

Møller, Anders Monrad. Fra galeoth til galease. Studier i de kongerigske provinsers søfart i det 18. Århundret. Esbjerg: Fiskeri og Søfartsmuseet, Saltvandsakvariet, 1981

Sætra, Gustav. «Danmarksfarten i 1790». Det var en gang. Årsskrift 1989-1990 for Vestre Moland og Lillesand historielag, 1990.

Sætra, Gustav. «Markedsøkonomi i Agders bygder 1650-1850» Norsk bondeøkonomi 1650-1850. Anna Tranberg og Knut Sprauten (red.). Oslo: Det norske samlaget, 1996

Tank, Roar. «Arendal under enevældet 1600-1814». Arendal fra fortid til nutid. Utgitt ved byens 200-aars jubileum som kjøpstad 7.mai 1923. Kristiania: Gyldendalske Bokhandel, 1923

Vigeland, Nils P. Danmarksfarten fra Sørlandet. Oslo: Norsk sjøfartsmuseum, 1936


  1.  Tollprotokollene 1782-1786. RA/EA-5490/R01-R33  

  2. Gjengitt i Tank, «Arendal under enevældet», s. 216  

  3. Gjengitt i Tank, «Arendal under enevældet», s. 216  

  4. Sætra, «Markedsøkonomi i Agders bygder», s. 66   

  5. Sætra, «Markedsøkonomi i Agders bygder», s. 66  

  6. Tollforordningen av 1768. Kapittel 6, paragraf 5  

  7. Dyrvik m.fl., Norsk økonomisk historie, s. 86  

  8. Dyrvik m.fl., Norsk økonomisk historie, s. 117   

  9. Tank, «Arendal under enevældet», s. 312  

  10. Sætra, «Danmarksfarten endres», s. 104  

  11. Tollprotokollene 1782-1786, Arendal  

  12. Tollprotokollene 1782-1786, Arendal og Risør  

  13.  Tollprotokollene 1782-1786. RA/EA-5490/R01-R33  

  14. Holm, Kystfolk, s. 93  

  15. Tollforordningen av 1768. Kapittel 6, s. 7  

  16. Tollprotokollene 1782-1786. RA/EA-5490/R01-R33  

  17. Monrad Møller, Fra galeoth til galease, s. 129-131  

  18. Holm, Kystfolk, s. 89-90  

  19. Tollprotokollene 1782-1786. RA/EA-5490/R01-R33  

  20. Ibid.  

  21. Holm, Kystfolk, s. 295  

  22. Vigeland, Danmarksfarten fra Sørlandet, s. 35  

  23. Johansen, «København-Norge», s. 299-301  

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*