Category archive

Steder - page 13

Posted on

Et trosfellesskap: Noen refleksjoner om et par Europeere

Av: Håkon Andreas Ikonomou Den tapende part i en politisk strid får sjelden den samme plassen i historiebøkene som den seirende. Så er også tilfelle med de som kjempet aktivt for et norsk medlemskap i EF på 1960-tallet. Kampen endte, som kjent, med et rungende ’nei’ fra folket i 1972. Den folkelige motstanden har blitt… Les videre

Posted on

NS-overløpere og politisert justis

Det var to prominente skikkelser fra arbeiderbevegelsen som 30. april 1946 inntok tiltaleboksen i lagmannsretten. Halvard Olsen, LOs formann gjennom ni år, ble beskrevet som spak og redusert da han lyttet til aktors redegjørelse for hans handlinger under okkupasjonen. Håkon Meyer, en ledende ideolog på Arbeiderpartiets venstrefløy gjennom mellomkrigstiden ”imponerte med sin veltalenhet” ifølge Arbeiderbladets… Les videre

Posted on

Brutalitet, bestialitet og berserkgang: motstand, opprør og folkelige reaksjoner i napoleonstidens Norge og Europa

Av: Morten Nordhagen Ottosen Klokken var nesten blitt 3 midt på natten da fire bønder nådde frem til husmannsplassen Kjesset rett ved svenskegrensen i Eidskog sør for Kongsvinger. Datoen var 5. april og ettersom hva som er kjent som den «lille istid» fremdeles ikke hadde sluppet taket, lå snøen fremdeles dyp samtidig som det var… Les videre

Posted on

Revolusjonen av arbeid – Et viktig tema i Europas industrialisering

Jeg skal i denne artikkelen vende tilbake til et tema jeg først tok opp for mer enn tyve år siden, nemlig forbindelser mellom teknologisk endring på den ene siden og endringer i arbeidets natur på den andre på det sene 1700- og tidlige 1800-tallet i Europa.[2] Temaet er viktig. Det grunnleggende historiske og analytiske spørsmålet her er hvilke årsakssammenhenger… Les videre

Posted on

En annen historie? Noen tanker om lokalhistorias utfordringer og muligheter

Av: Hilde Gunn Slottemo. La meg presentere en idealtypisk modell for lokalhistorisk litteratur i Norge, et forenklet bilde av en praksis som har vært mangfoldig, stor og sammensatt. Det tar utgangspunkt i det inntrykket som ble skapt og formidlet av bedømmelseskomiteen som i 2008 evaluerte historiefaget i Norge. Bo Stråth og hans kollegaer hevder i… Les videre

Posted on

Skrivemåten og den frie viljen – namn på gardar og gardsbruk

Av: Ivar Teigum. Denne teksten skal handle om namn, ikkje føre- eller etternamn på personar med det rettsvernet som finst for dei, men om namn på gard og grend. Den gjeldande lova om stadnamn som mellom anna regulerer skrivemåten i offentleg samanheng, vart vedteken av Stortinget i 1990. I seinare tid har skrivemåten av namn… Les videre

Gå til begynnelsen