På kafé lille julaften. En innledende samtale om fotografier og kontekster

Det er ikke åpenbart at 23. desember og utsagnet ”Gratulerer med dagen!” er relevant i forhold til temaet fotografier og kontekster, men i dette lille klippet fra en førjulssamtale etableres en sammenheng. Temaet fotografi som kilde vil bli tatt opp i flere innlegg etterhvert, med varierte innfallsvinkler.

Det var lenge siden vi hadde truffet hverandre, den gamle kranglefanten Sven og jeg. Men plutselig en dag i desember klikka det inn en sms til meg, og vi avtalte å møtes lille julaften, på kafé. I den gode, gamle tradisjonen vår. Og som vanlig kom vi også inn på vesentlige ting i livet og verden. Som sannhet. Og fotografi.

– Men si meg, er du klar over hvilken dag det er i dag?!

– Selvfølgelig. Fredag. Og i morra er det julaften.

– Men hvem har bursdag?

– Jesus. Men ikke før i morra.

– Det er tjuetredje desember! Lille julaften! Jeg har bursdag!

– Oi! Gratulerer med dagen, kjære venn! Hurra!

Vi løftet kaffekoppene til en skål.

– Men du, hvordan vet jeg at du faktisk har bursdag i dag?

– Hallo! Hørte du ikke hva jeg sa?!

– Joda, du snakker både høyt og tydelig. Men hvordan kan jeg være sikker på at det er sant? La gå, jeg kjenner deg jo brukbart, jeg veit at jeg kan stole på deg, at du vanligvis ikke juger. Pluss at det foresvever meg at jeg har hørt noe om denne saken før. Kanskje jeg til og med har gitt deg en gave en eller annen gang. Men dette er kanskje likevel en litt skrøpelig grunnmur for sikker viten?

– Dette er vel heller et sørgelig forsøk fra din side på å snakke deg bort fra at du har glemt at jeg har bursdag i dag. Men apropos gave, jeg har en pen utskrift av et fotografi her, på skikkelig fotopapir. Det er en presang til deg. Men jeg vil ha noe til gjengjeld. Du skal se på bildet, og tenke over hva du ser, og så vil jeg ha en avtale om å møtes utpå nyåret for å snakke mer om det bildet. Og om andre bilder. Og om hva vi ser og hvorfor.

– Stilig, gave fra bursdagsbarnet, det liker jeg. Men du brydde deg ikke om å pakke inn, nei! Ok, det er greit. Finfin ramme. Mhm… Glitter og stas, original juletrepynting. Ikke fryktelig mye gran og Norge og hvit jul i sikte der. Når er det fra?

– Det sier jeg ikke nå. Du får tenke over hva du ser. Hvordan du tolker det du ser, hvilke betydninger du kan lirke fram. Og hva dette ikke er, kan kanskje også være greit å tenke litt over. Og så anbefaler jeg at du ser litt på innlegget Kjempefroskens hemmelighet av Erling Sandmo på historieblogg.no, særlig der han er inne på kildekritikk.

– Ok, men du kan gi meg et hint her og nå?

– Han tar opp kildekritikk i forhold til en skrevet tekst, en bok, og spørsmålet er hva kildene kan si noe om, og i hvilken grad man kan stole på dem. Er boken ekte, hadde han som skreiv den faktisk sett det han skriver om, hvilken situasjon ble teksten til i, hvilken hensikt kan han ha hatt med å skrive den. Og spørsmålet ditt om hvordan du kan vite at det er sant at jeg har bursdag i dag peker på helt tilsvarende problemstillinger.

– Det er klart som vinterdagen.

– Ikke sant, for å vurdere hva dette utsagnet betyr eller kan bety må du gjøre en jobb med å tolke og vurdere dette som del av større sammenhenger, en bit av større helheter. Som du var inne på, hvorfor mener du at du kan stole på at det jeg sier er sant? Og kan det tenkes at jeg juger? Og hvis du mener at du ikke kan være helt sikker på om det er sant, hvordan skal du da forstå det at jeg sier dette nå? Kan du bruke det til å forstå meg på andre måter?

– Og det har noe med dette fotografiet å gjøre?

– Meningsmuligheter er avhengige av kontekster. Og helt tilsvarende spørsmål bør du tenke over når du ser på fotografier. Egentlig ganske enkelt, ikke sant? Hvilke sammenhenger har fotografiet stått i? Hvilke kan du sette det inn i? Hvilke konsekvenser får plasseringen i ulike sammenhenger for meningsinnholdet du kan eller vil tillegge bildet?

– Oi, engasjert nå!

– Ja visst, men nå må jeg faktisk stikke. Vi holder kontakten, snakkes utpå nyåret!

– Vanntett plan, ha en fortsatt morsom bursdag, og en glitrende jul!

– God og fredelig jul, min gode venn!

Jens Petter Kollhøj er cand. philol. i etnologi, og arbeider som forskningsbibliotekar på Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen. Blant forskningsinteressene er fotohistorie, bildeteori, kjønnsperspektiver, antivoldsestetikk, fredshistorie.

Dette er første del i hans spalte.