Av: Ragnhild Hutchison En av historieforskningens viktigste funksjoner er å sette vår moderne verden i ett litt annet, og ofte større perspektiv. Det gir sjeldent enkle svar eller kjappe løsninger, men ved å få innblikk i hvordan folk før har løst utfordringer, hvorfor de løste dem som de gjorde, og hvilke konsekvenser det fikk, setter… Les videre
Melding av: Hollendartida i Norge 1550 – 1750 av Margit Løyland Spartacus Forlag AS 2012 Meldt av: Alexander John Smith-Hald I denne boken ønsker Margit Løyland å undersøke den brede kontakten som Norge hadde med Nederland i perioden 1550 – 1750, eller tidlig nytid, og få fram at kontakten med Nederland ikke bare var et… Les videre
Av: Grete Gunn Bergstrøm. Samehusfliden A/Ls arkiv belyser et forsøk på økonomisk utvikling bygd over en eksisterende samisk tradisjon. En ”samilook” var i vinden og i Guovdageaidnu satset samiske kvinner friskt på å lage duodji-artikler for et større, overlokalt marked. Skaller, helst lyse, var mest populære. Til dette trengtes et mer profesjonelt salgs- og omsetningsapparat.… Les videre
Av: Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen. Fram til 1919 var de fattige fratatt stemmeretten. Den allmenne stemmeretten for kvinner og menn som ble feiret i 1913 gjaldt slett ikke for alle. Innføring av allmenn stemmerett for menn i 1898 og for kvinner i 1913 er to viktige demokratiske vendepunkter i det norske samfunnet. Nå var det ikke lengre… Les videre
27. september 1931 opphevet norske myndigheter sentralbankens plikt til å innløse sedler i gull. Med dette brøt Norge sin tilknytning til det internasjonale fastkursregimet gullstandarden,[1] nøyaktig en uke etter Storbritannia. Overgangen til flytende kurser var et klart brudd med tidligere pengepolitiske regimer, og skapte stor usikkerhet rundt fremtidig kurspolitikk. Fordi suspensjonen av gullinnløsningsplikten inntraff svært brått,… Les videre