Category archive

politisk historie - page 4

Posted on

Zumbi dos Palmares: Motstand, kamp og fridom i det koloniale og kontemporære Brasil.

Av: Vidar Fagerheim Kalsås Takk Zumbi Det sterke ropet frå Palmares Som ble hørt over land, himmel og hav Påverka avskaffelsen av slaveriet Teksten over er eit vers frå ein av songane som sambaskulen Vila Isabel framførte, då dei i 1988 vant den årlege konkurransen mellom sambaskulene i Rio de Janeiro. Konkurransen består av at… Les videre

Posted on

«En håndsrekning til øst» – Norske myndigheters holdninger til og reaksjoner på Rapacki- og Gomulka-planen, 1957-1965

Av: Fredrik Grønning Lie. Fra oktober 1957 til utgangen av 1965 lanserte folkerepublikken Polen nedrustningsplanen Rapacki-planen tre ganger. Kjernen i planen var å opprette en atomvåpenfri sone bestående av Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. I desember 1963 fremmet Polen en ny plan, Gomulka-planen, som gikk ut på å fryse antall atomladninger i de samme landene… Les videre

Posted on

Ville arbeiderbevegelsen være med på 100-årsjubileet?

Historiske jubileer gir muligheter for å drive politikk, – det er mange talerstoler og arrangement som skal fylles med innhold. Samtidig er jubileene vanskelige å komme seg unna hvis det er dét en vil. Er jubileet viktig og den politiske gruppa betydelig, oppstår det et behov for å komme med sin egen tolkning av tingene.… Les videre

Posted on

Krohgstøtten – et sted for nasjonsfeiring

Tekst: Tallak Moland, historiker og forfatter Den 17. mai 1844 ble det første borgertoget arrangert gjennom Christianias gater. «Borgere og indvaanere af Christiania» samlet seg klokken fem om ettermiddagen på Grev Wedels plass, ordnet etter næringsvei eller korporasjon, tre menn i hvert geledd. I teten ble det båret et norsk flagg, deretter til høyre et norsk flagg og til venstre et svensk flagg. Så fulgte… Les videre

Posted on

Kongeriget Norges Grundlov paa hebraisk

I 1904 kom det ut ei uvanleg bok på den norske bokmarknaden: Kongeriget Norges Grundlov af 17de Mai 1814 med tillæg og ændringer til dags dato, udgivet og oversat paa hebraisk af M. Aschkanaze. I denne artikkelen blir den hebraiske omsetjinga av Grunnlova lesen som uttrykk for den jødiske minoriteten sin respekt for det nye… Les videre

Posted on

To tjenere, et overfall og en svensk-norsk konflikt i Christiania i 1815

For de rundt 100.000 tjenestefolkene i Norge rundt 1800, fikk Grunnloven og hendelsene i 1814 få direkte konsekvenser. Tjenere fikk ikke stemmerett, og i stor grad var de underlagt de samme lovene i 1815 som i 1813.1 For tjenerne Bernt Fritz fra Nannestad og Arnt Gustav Sveden fra Stockholm, på den annen side, betydde den… Les videre

Gå til begynnelsen