Av: Finn-Einar Eliassen.
Transnasjonal eller grensekryssende historie er et av tidens mest anvendte begreper, og det synes knapt mulig å skrive en prosjektbeskrivelse eller en stipendsøknad uten å ta det i bruk.
Når et begrep blir så raskt adoptert og så populært i en faggruppe som transnasjonal historie har blitt, er det selvsagt en fare for at det går inflasjon i bruken av det, og at man ser transnasjonale fenomener overalt. Dermed mister også begrepet mye av sin analytiske kraft. Men i en del tilfeller er det en meget treffende term, ikke minst når det anvendes om varestrømmer og om mennesker i bevegelse over landegrenser og store havstrekninger. Og kanskje spesielt når disse to strømmene kombineres – når varer og mennesker sammen gjennomtrenger grenser og beveger seg i transnasjonale soner, der varer og personer, impulser og kulturelementer møtes, blandes og endres. Biografien er noe av en nøkkelsjanger, ikke bare når det gjelder å kartlegge transnasjonale liv, men også fordi andre sentrale transnasjonale fenomener som kulturmøter, kulturutveksling og kulturspredning har vært knyttet til og båret av personer. Slik kan også biografier knytte sammen ulike steders lokalhistorie – og omvendt. En person hvis liv i høy grad var transnasjonalt, og hvis biografi nettopp kobler sammen lokalhistorie på ulike steder og i forskjellige verdensdeler i siste halvdel av 1700-tallet, var den norskfødte skipper, kjøpmann og dannelsesreisende Peter Andersen Dahl.
Peter Dahl (1747-89) levde et relativt kort, men meget fargerikt liv. Han var skipper, reder, kolonihandler, dannelsesreisende, mesén og samler av kunst og bøker. Hans liv var transnasjonalt og ble levd i fire verdensdeler. Han var født i Norge, ble borger i København, seilte på Vest- og Ostindia, bodde halvannet år i India, foretok Grands Tours i Europa, hadde venner og bekjente av mange nasjonaliteter og samlinger av kunst og bøker fra mange deler av Europa. Han var medlem av Vitenskapsselskapet i Trondheim og døde som en av Københavns rikeste borgere. Hans liv var både tidstypisk og unikt – ingen annen person vi vet om, forente alle de roller og identiteter som Peter Dahl samlet seg i løpet av vel 40 år.
Til Vestindia
Peter Dahl ble født i 1747 og vokste opp ved Vikkilen i Fjære sogn, rett utenfor det lille strandstedet Grimstad. Hele Agderkysten var en transnasjonal sone, der kontakten med utlandet var tett, utenlandske impulser var mange og de fleste hadde slekt i utlandet, særlig i Nederland. Sjøfart, losing, fiske, skipsbygging og berging og reparasjoner av havarerte skip var hovednæringer, og den unge Peter hadde det alt sammen både i nærområdet og i sin egen familie. Faren var skipsbygger, tre av hans fire brødre gikk til sjøs, som han selv, og søstre og kusiner var gift med skippere og andre sjøfolk. Peter gikk tidlig til sjøs, gjorde en rask karrière og ble skipper allerede 22 år gammel, i 1770. Samtidig bosatte han seg i København. I sju år seilte han mellom hovedstaden eller Altona i Holstein og øya St. Croix i Dansk Vestindia, i det som ofte blir kalt „Den atlantiske verden”. Lasten besto av matvarer fra Europa til den europeiske befolkningen på øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix, og sukker, rom, bomull, ris og fargetre fra Karibia til København.
„Den atlantiske verden” er betegnelsen på det nettverket av forbindelser mellom Europa, Afrika og Amerika som ble dannet gjennom oppdagelser, kolonisering, plantasjedrift og handel fra 1400-tallet og framover. Nettverket var basert på handel og administrasjon, men besto først og fremst av mennesker – kolonister, administratorer, plantasjeeiere, kjøpmenn og redere, skippere og sjøfolk, tjenestefolk og slaver. Og det som ble utvekslet, var ikke bare varer og mennesker, men også ideer, holdninger og impulser. Hundrevis –trolig flere tusen – skip krysset årlig Atlanterhavet etter midten av 1700-tallet. Den atlantiske verden var i realiteten en transnasjonal sone, der kolonister, soldater, sjøfolk og kjøpmenn fra ulike europeiske land opererte i egne og andre staters kolonier.
Få steder var dette mer tydelig enn i Dansk Vestindia. St. Thomas og St. Jan var blitt annektert av danske kolonister i 1671 og 1718, mens St. Croix ble kjøpt fra Frankrike i 1733. Blant plantasjeeierne utgjorde „danskene” (mange av dem holsteinere, meget få nordmenn) knapt en firedel mot slutten av 1700-tallet, mens nesten halvparten var engelskmenn, skotter og irer og resten ble utgjort av franskmenn, nederlendere og tyskere. De fleste av dem kom fra andre øyer i Karibia og hadde kapital og ekspertise fra plantasjedriften der.
København var Nordens største by i siste halvdel av 1700-tallet, med omkring 70 000 innbyggere i 1770 og vel 100 000 tretti år seinere. Københavns forretningsverden var i høy grad transnasjonal på 16- og 1700-tallet. Der var hollendere, tyskere (fra mange ulike stater), engelskmenn, skotter, irer, franskmenn, sveitsere, svensker og andre. Fregatten Friheden, som Peter Dahl seilte på i sju år, som overstyrmann og kaptein, tilhørte William Chippendale og Jakob Selby i København, den førstnevnte av engelsk, sistnevnte av irsk bakgrunn. De var også plantasjeeiere på St. Croix, hadde flere skip i fart mellom København og Dansk Vestindia og eide et sukkerraffineri i København. Frihedens skipper de to første årene var skotten Robert Scott, født i Edinburgh og bosatt i Rotherhithe i London. Scott hadde vært løytnant i den britiske marinen under Sjuårskrigen 1756-63 og hadde kommet inn i den dansk-vestindiske handelen gjennom sin svigerfar, Nicholas Comyn, som brakte forsyninger fra Irland til St Croix midt på 1760-tallet. Selv var han blitt naturalisert ved å ta borgerskap i Kristiansand under et anløp der i november 1768.
Allerede som skipper begynte Peter Dahl å handle med egne varer, og på de seinere ferdene til Vestindia eide han omkring halvdelen av lasten på Friheden, så han må ha bygd seg opp en ikke ubetydelig kapital, som han seinere kunne investere i en enda mer innbringende handel, på Asia.
Til Ostindia
I 1775 gikk Peter Dahl inn i den private farten på Ostindia, først som skipper, siden også som kjøpmann og reder. Om den dansk-vestindiske handelen hadde et transnasjonalt preg, var det ikke mindre tilfelle for den ostindiske. Dahls redere på den første ostindiske ekspedisjonen, de Coninck & Rejersen, John Brown og Carl Heinrich Thalbitzer, illustrerer hovedstadens og den oversjøiske handelens transnasjonale karakter med sine opphav i henholdsvis Nederland, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Etter hjemkomsten inngikk Peter Dahl et samarbeid med vinhandleren Henrik Bolte, som var fra Bremen i Tyskland, om et antall ekspedisjoner til Ostindia – i alt ble det mer enn ti, hvorav to var ledet av Dahl selv.
Danmark-Norge hadde to hovedbesittelser i India – kolonien Tranquebar på sørøstkysten, nordvest for Ceylon (våre dagers Sri Lanka) og et „faktori” (en handelsstasjon) kalt Frederiksnagore i Serampore ved Hughli-elva i Bengal, like nord for britenes viktigste by i Bengal, Calcutta. Tranquebar besto av festningen Dansborg, en befestet by med danske gatenavn og en befolkning på nesten 3000 indere og indo-portugisere og ca. 250 europeere. Av disse var et par hundre dansker, rundt 50 tyskere og en håndfull engelskmenn, franskmenn, portugisere og nederlendere. Til kolonien Tranquebar hørte også et landområde på ca. 100 kvadratkilometer med en befolkning på rundt 20 000 indere. Serampore var i utgangspunktet en stor indisk landsby med ca. 10 000 innbyggere, mens selve Frederiksnagore besto av et område på bare noen hundre kvadratmeter med en håndfull bygninger i europeisk-indisk kolonistil med en varierende europeisk befolkning på noen hundre personer, derav kanskje et titalls „dansker”, de fleste i Asiatisk Kompagnis tjeneste. Den øvrige europeiske befolkningen besto av briter (som ofte hadde flyktet fra gjeld i Calcutta), nederlendere og franskmenn (spesielt etter at britene hadde erobret deres handelsstasjoner i Bengal), portugisere og armenere.
I halvannet år (1781-83) oppholdt Peter Dahl seg i India. Han pleide også omgang med britiske kjøpmenn, kompaniagenter og kolonitjenestemenn i Calcutta og Madras, med portugisiske handelsmenn og indiske tekstilkjøpmenn og kompanifunksjonærer. Sentrum i det britiske Bengal var Calcutta, i dag kjent under sitt opprinnelige navn Kolkata. Mot slutten av 1700-tallet var det den nest største byen i det britiske imperiet, nest etter London, med et par hundre tusen innbyggere. Calcutta besto da av en „hvit” (europeisk) by like nord for den enorme festningen Fort William, med store praktbygninger tilhørende East India Company og dets embetsmenn, videre en overgangssone med blandet europeisk (kalt „portugisisk”) og indisk befolkning, og en stor indisk by, som inneholdt alt fra flotte villaer tilhørende lokale kjøpmenn til enkle hytter og ren slum. Den europeiske befolkningen utgjorde bare noen få prosent av totalbefolkningen tidlig på 1800-tallet, og kanskje så få som et par tusen personer på slutten av 1700-tallet. De fleste av dem var briter, først og fremst militære, dernest ikke så få sjøfolk, de fleste av dem midlertidig bosatt i byen, mens EICs sivile embetsmenn og betjenter bare utgjorde noen titalls individer. I motsetning til i andre indiske byer holdt britene i Calcutta seg mest for seg selv og hadde liten kontakt med andre europeere. Likevel kom Peter Dahl inn i dette britiske miljøet. Han hadde forretningforbindelser med flere av de ledende britiske kjøpmennene, som hadde bruk for nøytrale skip til å få overført sine formuer til Europa under Den nordamerikanske frihetskrigen. På slutten av krigen var Danmark-Norge i praksis den eneste nøytrale kolonimakten som sendte skip mellom India og Europa, og de ostindiske auksjonene i København var det europeiske hovedmarkedet for indiske varer. I denne situasjonen kunne Peter Dahl og andre „dansker” (en annen av dem var Ole Bie, opprinnelig fra Trondheim) stille sine egne betingelser og ta stor fortjeneste av pengeoverføringer og frakt av varer til Europa. Sommeren 1783 vendte Dahl hjem med en last verd nesten en million riksdaler. Selv etter at alle utgifter var betalt og utbyttet delt med Henrik Bolte, som i mellomtiden var blitt adlet som Baron Bolten, satt han igjen med en formue på omkring 400 000 riksdaler.
Dannelsesreiser
Resten av livet fortsatte Peter Dahl å investere i ostindiske entrepriser, men etter fredsslutningen i Paris mistet Danmark-Norge sitt fortrinn i indiahandelen, så de fleste ekspedisjonene gikk med tap. Han kjøpte også to skip som han satte inn i trelasthandelen mellom Norge og Nordvest-Europa. Men det meste av tiden brukte han på dannelsesreiser — Grands Tours – på det europeiske kontinent. Han var i Italia, Sveits, Østerrike, Nederland, England, Frankrike og flere ganger i Tyskland, og fra reisene brakte han hjem kunst og bøker. På sine årelange reiser i Europa i 1784-88 oppholdt han seg i en rekke byer i kortere eller lengre tid: Livorno, Pisa, Firenze, Roma, Napoli, Venezia, Wien, Zürich, Kassel, Wolfenbüttel, Leipzig, Freiberg, Dresden, London og mange flere, der han besøkte biblioteker, kunstsamlinger, akademier, kirker og andre institusjoner, foretok utflukter, kjøpte kunst, bøker, kart og vitenskapelige instrumenter, og var sammen med kunstnere, akademikere, vitenskapsmenn og andre reisende. Dahl talte, leste og skrev flere europeiske språk — engelsk og tysk, trolig nederlandsk og kanskje fransk. De mange dannelsesreisende skapte grunnlag for en hel turistindustri i Europa, først og fremst i Italia, men også i Tyskland, Frankrike og andre land, og spesielt i og omkring de store kultursentrene: Roma, Napoli, Paris, Wien, Dresden, Amsterdam, London og andre. I Roma var det til enhver tid hele kolonier av utlendinger. De reisende utgjorde et mobilt og stadig skiftende transnasjonalt samfunn, de møttes ikke bare i gallerier og biblioteker, men også på vertshus og i herberger, hvor de utvekslet erfaringer og opplevelser, råd og tips. Guidebøker, kart og andre hjelpemidler skiftet hender, sammen med skriftlige invitasjoner til private samlinger, som kunne gjenbrukes av nye besøkende.
I 1788, etter hjemkomsten fra sin andre, ett år lange reise på Kontinentet, kjøpte Peter Dahl av sin tidligere kompanjong, Baron Bolten, en flott bygård (som fortsatt bærer baronens navn) i Gothers gade, like ved Kongens Nytorv i København. Den innredet han etter tidens beste smak og erklærte at han nå ville bli i København for bestandig. Det fikk han også rett i: på våren 1789 døde Peter Dahl i sitt hjem, bare 41 år gammel. Han etterlot seg en formue på nærmere 300 000 riksdaler og et testamente som fordelte omtrent 1/10 av dette beløpet til Dahls familie, venner – og til et legat, som ennå eksisterer, for en skole i Grimstad, som fortsatt bærer hans navn (Dahlske videregående skole).
Nordmann, københavner og kosmopolitt
Gjennom livet beveget Peter Dahl seg i mange ulike lokalsamfunn, og i ulike samfunnslag: blant skippere, marinefolk og skipsbyggere, kjøpmenn, embetsmenn og folk i Asiatisk Kompagnis tjeneste, skolefolk, studenter og geistlige, kunstnere og kunstsamlere, nordmenn av høyst ulik status, og flere personer fra håndverkermiljøer. Han beveget seg, tilsynelatende ubesværet, mellom ulike miljøer i Norge, i København, i Vestindia og Ostindia, og på reiser i Europa. I perioder hadde han flere unge slektninger fra Fjære og Øyestad boende hos seg. I København fikk han også fire ”naturlige døtre” med to ulike kvinner fra de lavere samfunnslag, som han vedkjente seg, men aldri tok inn i sin husstand. Det er ingen tvil om at alle disse lokalitetene og de menneskene han traff der har hatt betydning for Peter Dahl personlig, for hans liv, utvikling og interesser – trolig også for hans holdninger og indre liv. En av hans bekjente fra tiden i India, Christian Vilhelm Duntzfelt, har beskrevet hvordan Peter Dahl, etter en av sine europeiske reiser, oppførte seg som den rene Jean de France, med mer overdrevne høflighetsfraser enn den fineste franskmann. Dahl kunne også invitere sine venner på et „indiansk” (dvs. indisk) måltid i sitt hus i København. Han var kosmopolitt – men også nordmann og københavner.
Litteratur
- F.-E. Eliassen, „‘Kaptajn Dahl’ i det dansk-norske univers. Skisse til en biografi over Peter Dahl (1747-1789)”, i Agder Historielags Årsskrift, nr.77, Kristiansand 2001: 7-50.
- FF.-E. Eliassen, „Peter Dahl (1747-1789) in the Oldenburg Empire: The Life, Career and Interests of a Norwegian Shipmaster and Merchant in the 1770s and 1780s”, i E. Heinzelmann, S. Robl and T. Riis, Der dänische Gesamtstaat: Ein unterschätztes Weltreich?/The Oldenburg Empire: An Underestimated Empire?, Kiel 2006: 51-71.
- FF.-E. Eliassen: „Transnasjonale liv. Biografi som „sammenkjedet lokalhistorie”, Historisk Tidsskrift, Bd. 91, 2012, s. 337-353.
- FF.-E. Eliassen: „Peter Dahl fra Fjære – et transnasjonalt liv i opplysningstiden”, i Berit Eide Johnsen og Bjørg Seland (red.): Sørlandet og utlandet. Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning. Artikler fra Agderseminaret 2012. (utkommer i oktober 2013).
Finn-Einar Eliassen (f. 1948), Dr. philos., professor emeritus ved Høgskolen i Vestfold og «AFP-stipendiat». Nestleder i styret for NLI. Medlem av Den internasjonale kommisjon for byhistorie (CIHV) og av Riksarkivets Kjeldeskriftkommisjon. Ansvarlig redaktør i Heimen 2007-2010. Har forsket og skrevet mest om tidligmoderne byhistorie, både i norsk og internasjonalt, komparativt perspektiv. Har bl.a. skrevet Mandal bys historie, bind 1 og 2 (1995) og Norsk småbyføydalisme? (1999). Medforfatter av Norsk byhistorie – urbanisering gjennom 1300 år (2006). Medredaktør og medforfatter av flere artikkelsamlinger om urbanisering og byhistorie i Norge og andre land, bl.a. Den urbane underskog (Oslo 2009), Regional integration in Early Modern Scandinavia (Odense 2001) Power, Profit and Urban Land (Aldershot 1996) og Generations in Towns (Newcastle 2009). Arbeider nå med en biografi over Peter Dahl (1747-89).
En biografi i bokform med arbeidstittelen Peter Dahl — et globalt liv i opplysningstiden er under fullføring (2013).
